ilunde -
Hjem Add meg Om meg Kontakt

Ferien har faktisk begynt

  • 11.06.2013kl.18:09
  • 0

Kjre Dagbok,

Jeg har en knostant sndags-flelse. Jeg vet at det er sommer og jeg vet at min tid som student p Overseas Family School egentlig er over. Men for en eller annen grunn s fles det ikke snn ut. Hodet mitt og hjernen min vet at det ikke kommer til vre noe mer skole p en GOD stund. Hodet mitt vet ogs at jeg ikke skal vende tilbake til den skolen som jeg n har gtt p i 3 r. Jeg er fullt klar over alt dette! Jeg er vet at dette er det som kommer til skje, men hjertet mitt og kroppen min er ikke instillt p dette.

Singapore kapitellet i lifs boken min begynner g mot slutten. Jeg og familien planlegger og prater masse om tingene vi skal gjre nr vi flytter tilbake til Norge. Nok en gang, jeg VET hva vi skal. Men fortsatt s fles det ut som om vi bare drmmer, som om vi bare snakker om noe som kommer til skje langt nede i veien. Altsa at det erlenge til. HVORFOR HAR JEG DENNE FLELSEN!!!! Kanskje dette er et tegn fra 'universet' eller fra Gud eller whatever om at jeg ikke er klar for dra fra Singapore? Finnes det virkelig noe snt? Eller er det bare fordi at jeg ikke har blitt vant til sommer? At dette ret har gtt sppas fort at kroppen min ikke har funnet ut at det er sommer enda.. ?

Dette er s utrolig rart fori jeg har sett at huset mitt har blitt pakket ned og at det er helt tomt. Jeg bor i Service apartment og jeg var der p siste skoledag.. SISTE SKOLEDAG!! Den dagen var ogs helt rar... Jeg grt nesten ikke... Altsa jeg grt en del, men ikke s mye som jeg hadde trodd jeg skulle grte. Igjen s spr jeg.. HVORFOR??? Dette er en s utrolig rar og sr flelse og jeg vil egentlig bare bli kvitt den.

Tro p meg nr jeg sier dette. Jeg overdriver IKKE. Det er faktisk snn jeg fler meg. HJELP! Jeg vil jbare ha den vekk!

Klem




Siste skoledag

  • 10.06.2013kl.12:53
  • 0

Kjre Dagbok,

Dette kommer ikke til bli et veldig positivt innlegg, s det beklager jeg for men det er desverre snn jeg fler meg akkurat n.

Det er helt utrolig rart tenke p at jeg ikke skal g p OFS lenger. Det var siste skoledag i gr og det var egentlig ikke noe koselig tanke ha i hodet at jeg aldri skal f se mange av de herlige folkene jeg kjenner hver dag... Jeg kommer jo s klart til holde oppe kontakten med noen av mine nrmeste venner. Men jeg skjnner jo at det ikke kommer til bli lett. Jeg husker nr jeg dro fra Norge at jeg tenkte jo dette kommer til bli lett, jeg har Skype og jeg har Facebook. Dette funket en liten stund, men etterhvert s ble det mindre og mindre kontakt. Dette siste ret har jeg nesten ikke snakket med noen i Norge! Jeg fler at jeg ikke har noen venner andre enn Sondre komme hjem til i grunn... Men mer om dette senere.

I gr etter skolen s sto jeg s meg litt rundt p alle sammen som gr p trinnet mitt. I hverdagen s tenker jeg ikke s mye p mange av dem fordi jeg er jo ikke s godt kjent med dem, men i gr s tenkte jeg at det blir uffatelig trist ikke kunne se disse folka nesten hver eneste dag. Det er ikke noe koselig tanke ha men desverre s er det sant. N som jeg tenker p det s er det ikke bare dette som er trist.. Jeg kommer mest sannsynlighvis ikke se disse personene igjen. EVER. Dette er er folk som jeg har kjent i 3 r, det er folk som jeg har (uten visst det selv) blit glad i!! Ja, jeg kommer til se mine nrmeste venner denne sommerferien og snn, men fortsatt jeg kan ikke la vre p tenke at dette er mest sannsynlighvis den siste gangen jeg noen gang fikk se mange av vennene mine!! Jeg er veldig redd og ganske sikker p at jeg ikke kommer til f se 85% av disse folkene igjen. EVER. Jeg kan love dere dette. DET ER IKKE EN GOD FLELSE!

I gr nr jeg gikk sammen med en vennine til f taxi s tok jeg litt bilder av omerdet rundt. Vi fikk ikke lov til ta bilder av selve skolen for en eller annen grunn... Men jeg har noen bilder..

- Inngangen til skolen

- Skiltet til skolen

- Et av mange kjpesentetre, dette heter Ion og er VELDIG bra!



- Trappene opp til skolen og buss stoppet

Klem

Singapore Del 1

  • 05.06.2013kl.15:09
  • 0

Kjre Dagbok,

For omtrent 3 og ett halvt r siden s satt jeg, mamma, pappa og mine to sstre p Peppes Pizza ventet p bestillingen vr. Pappa fikk plutselig en veldig seris tone og jeg skjnte at noe var p gang... Nr det frste han sa var "dere, hr n, vi m snakke med dere om noe".. s var det frste jeg svarte "vi skal vel ikke flytte?!"... Men det var nettop det vi skulle. Bde mamma og pappa hadde veldig lyst til bo i utlandet mens vi fortsatt hadde sjansen. De fleste var litt negative i starten, bde jeg og sstrene mine. Vi hadde det jo alle egentlig ganske greit som det var...

Men jeg skal ikke g inn i for mange detaljer, s jeg hopper litt fram... Som dere skjnner s flyttet vi jo da til Singapore og jeg gledet meg faktisk litt til se selve landet og ikke minst huset.. Jeg hadde jo nesten aldri vrt i et s eksotisk land s langt hjemmefra. JEG HADDE JO ALDRI VRT I ASIA FOR SREN! S tanken p bo 3 r i et utrolig varmt land rett ved ekvator I ASIA LIKSOM, var bde rart og spennende tenke p..

Som sagt jeg skal ikke si for mye om de sm tingene, s da hopper jeg til den verste delen. SKOLEN! Frste skoledagen min var... ja hvordan skal jeg si det da... helt ok. Jeg kom p skolen med skolebussen som hentes oss utenfor huset vrt klokka 8:10, den tok oss s til skolen OFS (Overseas Family School) en stor internasional skole med 3600 elever. Jeg hadde blitt fortalt at jeg skulle finne en 'tavle' hvor alle navnene p elevene kom til st og ved siden av navnet s skulle klasse lreren og rommet ditt (aka homebase). Men, det som var problemet var at navnet mitt ikke sto p den listen s jeg var veldig forvirret og ogs veldig redd. Jeg var jo helt ny til skolen, hadde ingen venner sprre og ikke var jeg s utrolig flink i engelsk. Jeg husker ikke helt hvordan jeg fant ut av det jeg gjorde etterp, som var dra til rektors kontor for finne klassen min, men jeg fant veien til administrasjonen. Det var en lang k med andre nye elever, jeg stilte meg i den og ventet. Inn til administrasjonen s var det to inganger. Jeg sto bakerst i ken ved den ene ogs plutselig s ser jeg mamma ved den andre. De var sikkert bare 5 meter fra hverandre, ikke noe langt eller noe! Jeg visste jo at hun skulle vre p skolen og mte meg senere, men for en eller annen grunn s gikk jeg ikke bort til henne. Hun sto snakket med en dame ogs nikket hun ogs begynte hun g mot meg.. Jeg var sikker p at hun hadde sett meg og trodde at hun kom bort til meg.. men nei. Rett ved siden av der jeg sto s var trappen som gikk opp til de fire forskjellige etasjene. Vi fikk p en mte ye kontakt, men ikke helt. Istedenfor komme bort til meg s gikk hun opp trappen, jeg prvde rope 'mamma' men hun hrte meg ikke. Jeg ble plutselig veldig redd og jeg hadde egentlig bare lyst til lpe hjem legge meg under dyna og grte!!! NEI... det jeg egentlig ville var dra tilbake til Norge!! Jeg fikk etterhvert klassen min og rommet mitt. Jeg var p fjerde etasje og en lrer fulgte meg opp. P utsiden av klasserommet sto mamma! Jeg ble utrolig glad og lettet fordi vi hadde ftt beskjed om at mamma kunne f vre med meg inn i rommet mitt og vre der sammen med meg denne frste dagen. Jeg tittet inn i klassen og jeg s at det bare var elever der.. ingen andre foreldre... Naturligvis s ville jeg ikke vre den eneste eleven med mammaen sin i klasserommet s nr mamma spurte meg om hun skulle vre med inn s sa jeg ''Neida det gr sikkert bra''. TABBE. Jeg s at hun begynte g ned trappen og jeg hadde bare lyst til knekke sammen. Men jeg dyttet vekk trene og samlet nok mot til pne dren g inn i klassen. S klart var jeg for sen s nr jeg kom inn s s alle p meg. Det var nesten ingen ledige plasser s jeg satt meg ned i midten. Helt alene.

Nr man er ny p OFS s skal man f noe som heter en buddy. En 'buddy' er nesten som en fadder. Det er samme ide, men ikke helt likt. Uansett, nr lreren spurte hvem som hadde lyst til vre min buddy s var det ingen som rakte opp hnden. JEG VAR LIVREDD! For tredje gang s hadde jeg bare lyst til grine og lpe ut av klasserommet. Jeg kikket rundt og det var ingen som rakk opp hnden. Jeg var redd, flau og trist. INGEN VILL HJELPE MEG!!! Men s plutselig rakk en jente opp hnden! !! Jeg var s lettet!! Hun virket som en snill jente fra det jeg kunne se.. Hun var litt gutte jente, men det gjorde meg ingenting fordi det var jo egentlig jeg ogs. Jeg fikk etterhvert vite at denne jenta het Giovanna og var fra Japan. Jeg orker faktisk ikke si for mye om resten av denne stunden s jeg hpper til break (aka lillefri). Giovanna tok veldig godt vare p meg, viste meg rundt om skolen og introduserte meg til sine venner. Men... S klart er det et men... Jeg hadde litt problemer med introdusere meg. Det er jo ikke veldig vanlig i Asia hete Ingeborg. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle uttale navnet mitt til de andre. S nr de spurte hva jeg het, s endte det med at jeg bare sa det med norsk uttaelse. TABBE NUMMER 2. Ingen skjnte hva jeg sa s de visste ikke hva de skulle kalle meg. Giovanna bestemte seg for gi meg et litt lettere kallenavn. Det ble da Ivy... Ikke egentlig veldig likt men jeg turte ikke si noe annet en ok. S for det neste ret s var jeg ikke Ingeborg. Jeg var Ivy.

Resten av skoledagen s gjorde vi ikke s mye. Jeg husker ikke alt i detaljer fordi det gikk veldig fort. Men en spesiel del var helt p slutten av dagen. Jeg skulle finne skolebussen. Det var helt umulig!! Den er kanskje 40+ skole busser... For det frste s gikk jeg helt feil sted og jeg ble stuck i en 'k' av folk som skulle opp en trapp.. Nr jeg frst kom fram og ut av hovedinngangen hvor bussene begynte. Jeg kunne ikke finne bussen min (nummer 27) noe sted!!! Hva gjr jeg? S klart for FJERDE gang begynte jeg NESTEN grte! Det var liksom s vidt at jeg klarte holde meg. Trene dyttet seg framover..
Heldighvis s var det noen som s at jeg s veldig forvirret ut. Hun spurte meg hvilken buss jeg skulle ha og jeg svarte nummer 27 (dette hadde vi ftt vite p forhnd). Hun lp nesten bort til bussen fordi jeg hadde veldig drlig tid og de skulle snart dra...Jeg kom akkurat tidsnok til bussen min, hvor jeg mtte mine to sstre! Enderlig, noen jeg kjente!!

Sorry drlig bildet! Prvde finne noe av skolen men jeg fant ingenting.. Vi fr se om jeg tar noen bilder p skolen denne uken.. ? Dette er i hvertfall elle eleven (fra barne hagen til videregende). Dette bildet er fra 2012... (Nr jeg gikk i 8 klasse) .

................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Dette var da min frste skoledag p OFS.. Om 2 dager s er det min siste...
Men jeg skal snakke mer om OFS i de neste innleggene mine...

Klem

Da var det p 'n igjen

  • 05.06.2013kl.14:01
  • 0

Ja, som dere kanskje skjnner s har jeg da tenkt til prve meg p blogge igjen...

Har sikkert prvd snn 10 ganger n og alltid sluttet.. MEN, jeg har lenge vurdert ha en dagbok, men siden jeg er for lat til kjpe en bok og skrive i den, s tenkte jeg at kanskje hvis jeg bruker bloggen som en slags dagbok s blir det litt lettere.. ?

Dette kommer ikke til bli en snn blogg hvor jeg deler alle hemmelighetene mine med dere, tvert imot, dette kommer kun til vre en blogg hvor jeg snakker om ting JEG vil og ting jeg bare m f ut av systemet...

Jeg kan ikke garantere at dette kommer til funke, men jeg hper det! Jeg vil bruke denne bloggen til snakke og dele med andre folk ting som jeg gr igjennom akkurat n.. Spesielt disse siste f ukene jeg har igjen av bo i Singapore :(

I neste innegg s kommer jeg til dele med dere litt om Singapore snn at dere ikke fler dere helt lost liksom nr jeg snakker om folk og om Singapore ;)

Klem




hits